# 59 (Hope, grace, love and favour)

September 21, 2007 § 2 Comments

Jeg tenkte det var på tide med en litt dypere oppdatering. Jeg sa det til en av mine venner at man reiser ikke til andre siden av jorden til en så innflytelses rik menighet uten å bli forandret. Så jeg kommer til å dele noen tanker nå om min journey.. Noe på moderspråket og noe på engelsk. Rett og slett fordi jeg ikke klarer å tenke straight på et språk alene.

Som kanskje ikke alle vet så plasserte Gud drømmen om å komme hit i hjertet mitt for 4 år siden. Og det tok vel hvertfall 2 av de årene for å bygge opp i meg en stor nok tro på meg selv og jeg klarte å tro at jeg virkelig kom til å havne her. I løpet av de årene har Gud vært utrolig trofast mot meg, ikke det at Han aldri har vært det og at Han ikke ennå er det da.. :p Men anyways, nå sitter jeg her i Australia som et levende bevis på Guds allmektige kraft. Jeg hadde aldri kommet meg hit på egenhånd.

Noe som summer det meste ganske  godt opp er noe som skjedde her om dagen i Chapel (College-møte), Vi hadde en full on worship time og det var kanonbra. Under den ene sangen (None but Jesus) kjente jeg bare hvordan Gud sa til meg at alt det som hadde vært så vondt før så lenge, det dårlige selvbildet mitt, alt som jeg ikke klarte å rømme vekk fra i min egen kraft, det var erased from my very being. Det faktum at jeg ikke turte å åpne meg fordi jeg skyldte på at jeg hadde blitt så såret før var helt borte. Som 2. Korinterne sier; Jeg er en ny skapning. Jeg kunne nesten ikke tro det jeg hørte Han sa. Så jeg prøvde å nesten riste det vekk fra meg og fokusere på å synge sangen. Like etterpå i neste sang så sa lovsangslederen at vi er et College som tror på Guds healing power, og vi tar det steget fullt ut i tro. Så han ba alle som bar på sykdom om å løfte hånden slik at de som var rundt kunne be for de. Som vanlig så løftet jeg hånden for mitt største ønske må være å bli kvitt diabetesen min. Den hører ikke til i kroppen min. Anyways, det var ei jente bak meg som la armene rundt meg og begynte å snakke inn i livet mitt. Hun sa hvordan hun kunne se de greinene på treet mitt som var ødelagte og slitte bare bli fyllt med nytt liv av kjernen som var Jesus. Hun ba for meg, for at hjertet mitt skulle bli helt, og jeg kjente Gud igjen fortalte meg det Han hadde sagt i sangen før. Jenta som ba for meg klemte meg hardere og la hånda si på hånda mi som lå over hjertet mitt, og jeg tipper både hun og jeg skjønte at hun hadde truffet noe som lå så dypt inni meg som jeg prøvde å fortrenge. Jeg kjente hvordan Jesu blod vasket over meg med kjærlighet, grace and hope. Lite ante jeg om at jeg ville bli helbredet den dagen. Ikke fysisk, slik jeg tenkte, men psykisk og sjelelig, slik Gud tenkte. Det viser hvor mye større enn oss Han tenker. I love it. Den friheten jeg har kjent etter det møtet har vært helt ubeskrivelig. Jeg kan ikke forklare med ord hvor god, kjærlig, trofast og verdig vår Gud over himmel og jord er. Han har skapt et utrolig univers, men allikevel elsker Han meg først. I am ever grateful.

Jeg har begynt å forstå hvilken uendelig verdi jeg har i Jesus.
Who am I to devalue myself because of my apperance, weight, thoughts. When God Almighty, creator of the Universe, the everlasting Lord has called me by name, put His value on me, loves me, sings over me, calls me His girl, when He made me perfekt, gracefully and wonderfully whole and beautiful beyond measure. I am loved. (: He knows His plans for me, plans of future, hope and prosperity.

Livet her er ganske utfordrende, og de er virkelig ute etter å strekke oss. Men jeg kjenner hele tiden hvor utrolig godt det er. Jeg lengter hjem hver gang jeg hører om Filla, men Gud har plassert meg her akkurat i denne tiden for en god grunn, og det er det beste valget jeg noensinne har tatt. Det er utrolige mennesker her fra hele verden som lever for å være en velsignelse for andre. Det er helt supert. Vi blir virkelig utfordret til å speak life and encouragment into each other, til å stå sammen. Vi er en herlig gjeng i vår tutorial, noe som ligner på klassens time, og vi har en herlig leder. I dag ba vi for hverandre, og Suzanne oppmuntret meg og sa hvilken velsignelse jeg er for andre bare ved å være meg selv. Sarah tok meg til siden den ene dagen og fortalte om hvordan I had ministered to her when I was in choir, og bare lovpriste Herren.

Jeg elsker Gud og jeg elsker College.

her kommer noen bilder i tillegg (: har mange flere på lager, men nettet er ikke helt stabilt her til lands.

img_4274.jpgimg_4267.jpgimg_4262.jpg

Fiskegrateng i Australia, College ansatte og Cockatoos (:

img_4276.jpgimg_4281.jpgimg_4282.jpg

Anna og PK på Powerhouse (Ungdomsarbeid 18-25 år) restaurant. Kylling og Lemon-tart. (: nam

img_4293.jpgimg_4350.jpgimg_4355.jpg

Fotball på “løkka” :p, Minjoo, Becky og aboriginere, og vask på doen i Sydney Opera House.

img_4357.jpgimg_4358.jpgimg_4360.jpg

Ikke spør, PK og Captain Cook, Oscar danser med vår Effective Evangelism lærer during class xD

# 58 (til min intetanende broder)

September 15, 2007 § 2 Comments

Magpies, som jeg snakket om i min forrige post, er fredet i Australia. Man havner i fengsel for å skade/drepe de..

# 57 (oppdatering)

September 12, 2007 § 1 Comment

Oppdatering fra Australien.

Alt er overmåte vel, og travelt. Oppgaver må leveres inn og diverse, men livet er fantastisk!

Allikevel er ikke alt like vakkert her. I dag morges på vei til skolen ble jeg angrepet, for første gang, av en magpie som ser ca sånn her ut..

Stygge fugler.. Mye større enn de først ser ut til å være også. Anyways, det de gjør er at de angriper hodet ditt hvis du kommer for nærme området som de holder på å bygge reir i. Mens jeg spiste kjeksen min og ante fred og ingen fare var det plutselig noe som sveipte over bakhodet mitt. Jeg ser opp og ser en feit magpie med et himlane skummelt nebb over meg og som fremdeles prøver å angripe meg. Jeg har hørt at det hjelper og stirre på de fordi de går etter bakhodet så jeg gir den mitt mest intense blikk trekker frem jakka mi, slenger den over hodet og går videre.

I ettertid har jeg faktisk blitt litt skremt av dette. Det var bare en fugl, men hva hvis man får tre etter seg? *grøss*

Jeg tar bussen fra nå av.

http://en.wikipedia.org/wiki/Australian_Magpie

Where Am I?

You are currently viewing the archives for September, 2007 at H O P E.